Drama

Begrepsskjema

Her får du en oversikt over de viktigste begrepene innen dramatisk diktning. Fyll ut boksene med stikkord på hva som kjennetegner de forskjellige begrepene.

1. Hovedsakelig skiller vi mellom to retninger innenfor dramatikk: Klassisk drama og episk drama. Hva kjennetegner de to retningene, og hva skiller dem fra hverandre? Før opp to eksempler for hver av retningene.

Drama Dramatikk, Drama eller skuespill / hørespill kan brukes som sjangerbetegnelse på dramatiske verker, enten de er skrevet for teateroppføring, film, TV ellerradioteater
Klassisk drama	Episk drama
Et klassisk drama foregår på ett sted, i et kort tidsrom og med en hovedhandling. Et lukket drama Innledningen, eksposisjonene, blir tid, sted og personene presentert. Problem/konflikt antydes. Hoveddelen, konflikten utvikler seg. Konflikten er selve drivkraften i de fleste dramaer. Spenningen bygger seg opp mot ett eller flere vendepunkter, kan være knyttet til ytre handling/ indre, psykologisk plan. Det viktigste vendepunktet, klimaks, kalles peripeti. Avslutningen, konflikten løses. Enten positive eller negative følger, og spenningen faller. Har en lukket slutt, en endelig løsning Har enten tre eller fem akter, innenfor hver akt kan det være flere scener. En scene=et avsnitt. Hver scene inneholder noe nytt – nye momenter, personer, hendelser eller et vendepunkt.	Det episke dramaet hører til den modernetidsperioden. Det er et åpent drama I første del: publikum skulle kjenne seg igjen og reflektere over hva de ville gjort i samme situasjon Spillet blir avbrutt, skuespillerne trer ut av fiksjon. De går ut av rollen og kommentere dramaet gjennom refleksjon eller sang. Gjør dette for å minne publikum på hva de ser.  Formålet: Framprovosere en reaksjon hos publikum – slik at det ikke bare blir en teaterforestilling, men fortelling som fortsetter hos dem selv. Skal ikke være en lukket verden som publikum kan glemme seg bort i.
	Fremmedgjøringsteknikken
	I første del: publikum skulle kjenne seg igjen og reflektere over hva de ville gjort i samme situasjon

2. Den samme spenningskurven gjelder for både klassisk og episk dramatikk. Hva ligger i betegnelsene?

Spenningskurve
Eksposisjon	Hoveddel	Peripeti	Avslutning
Tid, sted og personer blir presentert. Et problem eller en konflikt blir presentert	Konflikten utvikles (drivkraften), spenningen bygges opp mot ett eller flere vendepunkter.	Klimaks/ viktigste vendepunktet	Konflikten løses. Enten positive eller negative følger, spenningen faller. En endelig løsning.

Loven om tidens, stedets og handlingens enhet

Et klassisk drama forgår på ett sted, i ett kort tidsrom og med en hovedhandling.

Fabel	Intrige
Innholdet i et drama kan sammenfattes i et kort, kronologisk sammendrag, dramaets fabel Eksposisjonene: her gis det nødvending bakgrunnsinformasjon og forutsetninger for historien blir lagt.	I et drama finnes det mange motstridende interesser og konflikter. Disse spenningspunktene som utspiller seg mellom personene, kalles intrigen.

3. Selve utformingen av den dramatiske teksten er også knyttet til bestemte formgivende begreper. Forklar begrepene.

Hovedtekst	Sidetekst	Undertekst	Dialog	Monolog
Enten monolog eller dialog	Sceneanvisning. De beskriver partiene, som oftest er skrevet i kursiv, rommer alt som hovedtektsten utelater. Beskrivelse av figurenes atferd, personoversikt, markering av akter og scener, og angivelser av scenebilder og titler.	Det som ikke sies høyt . replikkene kan  være tvetydige, ironiske eller ufullstendige. Det du leser mellom linjene, din egen tolkning av replikkene.	Samtale mellom to eller flere personer	En person som forteller eller prater med seg selv

4. Skuespillere er viktige for teateret, og har også sin innvirkning på hvordan dramaet blir oppfattet. Deres viktigste virkemidler på scenen er mimikk og gestikk. Hva betyr de begrepene?

Mimikk	Gestikk
Ansiktsbevegelser. For å understreke eller tydeliggjøre meningsinnholdet i ordene.	Bevegelser med kropp og hender. For å understreke eller tydeliggjøre meningsinnholdet i ordene.